En sangtradisjon verdt
å redde
Hør og se:
kraften bak sangen,
den dype følelsen
Formålet med Mayer Tori
Mayer Tori er navnet på den lokale organisasjonen i Bangladesh.
Ønsket vårt med Mayer Tori er å ta vare på flere former for tekstlig og instrumental folkemusikk i nordregionen i Bangladesh. Vi går inn for å lage et arkiv. Det aller viktigste for oss er at de eldre musikerne underviser de yngre.
Et fellesskap av musikere og musikklærere underviser barna med hjerte og årvåkenhet. De kjenner barna ved navn og vet mye om storfamilien og den sosiale og økonomiske livssituasjonen deres. Så å si alle er fattige. Barna som lærer å synge, og noen også å spille et instrument, vet at voksne utenfor familien kjenner dem, og at de kan henvende seg når de måtte ønske og behøve det.
Storfamilien og hele landsbyen må anerkjenne undervisningen i sang og musikk, yoga leler maling med plantefarger for at denne skal kunne bli mulig. Dette er et arbeid i felleskap.
Stedene våre
Regionen vi jobber i er et elvers land: Brahmaputra, Tizta og Dhorla er bare noen av elvene som former landet. Det er ofte flom i Kurigram, Lalmonirhat og Nilphamari. Menneskene der driver jordbruk, fisker, og driver dagarbeid eller egen liten bedrift. Området er både det fattigste og det mest flomutsatte området i Bangladesh, langt vekk fra hovedstaden, Dhaka. Den hinduistiske minoriteten er betydelig, kanskje en femtedel av befolkningen. Blant barna våre er det et flertall fra hinduistiske familier, og de fleste av dem er jenter. For tiden foregår undervisningen i åtte landsbyer.
Metoden
Hver sang- og musikkskole dives av to lærere, som regel en for stemme- og sangundervisning, og en for rytmeundervisning. Noen av de eldre i landsbyen kommer innom for å delta. Læringsstedene er i nærheten av en av lærernes hus. Undervisningen foregå i omtrent tre timer, to ganger i uken, på torsdager og fredager.
Annenhver måned møtes alle lærerne, noen må reise langt. De er i stadig kontakt over telefon. Tre lærere koordinerer prosjektet på fulltid. De besøker alle skolene og evaluerer dedikasjonen og prestasjonen til alle de lokale lærerne.
De forteller om arbeidet
Sumon snakker:
Suchana snakker:
Båtklassen
“Jeg er så heldig at jeg får være med i Båtklassen. Her lærer vi alle slags sanger. Mest betydning tillegges lalan-sangene. I de sangene er det mange viktige ord som blir forklart oss. Lærerne veileder oss.”
— Sumon
Båtklassen er en fordypningsklasse med månedlige samlinger, for de mest dedikerte ungdommene som har vært med lenge og som vil være med videre.
I Bangladesh møtes de minst en lørdag i måneden, snakker sammen om livet/vanskeligheter, synger sammen, lærer kanskje en ny sang, snakker om sangordene, spiser sammen. Flere av dem som er med har også en undervisningsoppgave for de mindre barna.
Sumon synger:
Båtklassen synger: